Jeg gikk fem på

Innlegget er første gang publisert i Organet, nr 2 – 2014

Telefonen ringer. Det er Harald Pedersen, leder’n i FHLT (foreningen for hjerte- og lungetransplanterte), som er i andre enden.
– ”Hei Truls, er du i Liverpool?”
– ”Nei,” svarer jeg litt nølende. ”Hvordan det?”
– ”Jeg tror e-posten din er blitt hacket.”
– ”Å, filler’n!”

Slik begynte en telefonsamtale mellom Harald og meg fredag 13.juni 2014. Hvordan i all verden kunne dette skje? Jeg er vanligvis så forsiktig med bruk av passord og hvor jeg legger igjen personlig informasjon.

Fellen!
I begynnelsen av mai fikk jeg på min gmail en e-post fra gmail-teamet (tilsynelatende). Der jeg ble varslet om at jeg hadde to e-poster som ble holdt tilbake, av ukjent grunn. For å få tilgang til disse måtte jeg klikke på en link i e-posten. Dette synes jeg var litt underlig. Jeg gjorde ikke som jeg ble bedt om men tok heller å slettet e-posten. Etter dette tenkte jeg ikke noe mer på det.
Ca. 2 uker senere kom en påminnelse om at jeg hadde to e-poster liggende å vente på meg. Denne gangen var jeg ute på reise og hadde bare tilgang til e-posten via mobiltelefonen. Hmmm…. Siden det var en påminnelse om e-posten jeg ignorerte sist ble jeg plutselig mer interessert. Hvem er det som har sendt e-poster til meg som holdes tilbake. Er det noe viktig? Jeg bruker jo denne e-posten også i kontakt med det offentlige. Jeg klikket på linken….
Der måtte jeg logge inn med passordet mitt en gang til. Resultat: Ingenting!
Ja, ja, da var det ute av verden.

Katastrofen
Så, denne fredagen, enda to uker senere, begynte telefonen å ringe. Først Harald, så andre venner og bekjente. Noen nesten ukjente også. Og så utallige sms-er. Alle lurte på det samme:
– ”Hva skjer á?.”
– ”Er du blitt hacket?”
– ”Er du i Liverpool?”
– ”Trenger du hjelp eller det bare kødd?”
Hvorfor disse henvendelsene? Jo det viste seg altså at noen har overtatt kontrollen over min gmail og har sendt ut denne beskjeden til alle mine kontakter (ALLE jeg en eller annen gang har hatt kontakt med via gmail):

«Beklager for ulemper, jeg er i Liverpool, England, jeg er her i en uke og jeg hadde bare vesken min stjålet på buss-stasjonen. Den inneholder alle mine vitale elementer, telefon, penger og pass. Jeg har vært prøver å sortere ut ting, kan du låne meg summen av 1,500 pund, Jeg vil betale tilbake så snart jeg kommer tilbake, kan du gi meg beskjed hvis du kan hjelpe meg sende den gjennom Western union.»

De neste timene ble jeg sittende foran datamaskinen. Jeg forsøkte å fikse problemet. Men jeg fikk ikke tilgang til e-posten min. Og jeg fikk heller ikke gjenopprettet den. De ”smarte” svindlerne, som forresten skrev helt perfekt norsk, hadde vært inne og endret alle innstillinger på kontoen. Og så ble den slettet. Forsøkte man å svare på e-posten ble svaret sendt til en annen konto opprettet av svindlerne i mitt navn. På det tidspunktet var det litt varm under topplokket mitt må jeg ærlig innrømme.

Konsekvens
Jeg har ikke hørt at noen av mine kontakter overførte noen penger som havnet i hendene på luringene, heldigvis. Mine ekte venner er smartere.
Gmailen min ble brukt som kontaktsted for mange personlige forbindelser og som kilde for kontoer på andre nettsteder. Her ble det mange timers arbeid for å rydde opp og lage eventuelt nye brukerkontoer.
Behov for bytte av passord på diverse nettsteder og nettkontoer. Det er aldri lurt å ha samme passord mange steder, men jeg skal innrømme at jeg bare varierer mellom 3-4 passord som er i bruk til en hver tid. Nå måtte jeg bytte passord ganske mange steder som hadde likt passord som jeg hadde hatt hos gmail.

Lærdom
1. Bruk ulike passord på ulike kontoer.
2. Svar aldri på e-poster der du blir bedt om å gi fra deg sensitiv informasjon som passord, personnummer eller kontonummer.
3. Dobbelsjekk om noen ber deg om personlig informasjon på nettet.