Kul kompis

«Han orker ikke mye. Han virker nesten litt lat. Bare det er snakk om å gå et par trapper spør han hvor heisen er.» Ikke verdens kuleste kompis akkurat – det er meg det.

Bilde

For kort tid siden var jeg på kontroll på Rikshospitalet. Da ble det blant annet tatt en del pusteprøver. En av disse kalles gassdiffusjonstest. Denne viser lungenes evne til å ta opp oksygen fra luft. Resultatet man får blir gitt i prosent av hva som er forventet for en person av samme kjønn, vekt og størrelse som en selv. Mitt resultat ble denne gang 31% av forventet. Ikke veldig oppløftende akkurat.

Med en slik redusert opptaksevne skal det ikke så store aktivteter til før pust og puls øker til det unormale. Og dette blir fort etterfulgt av en følelse av å gå i kjelleren når musklene roper etter oksygen og åndedrettet ikke holder tritt – det er noe dritt.

Resultatet er at jeg søker de minst fysisk utfordrende situasjonene i hverdagen. Unngår helst de aktivtetene der jeg vet at jeg vil komme til kort eller jeg ikke strekker til. Men kjedeligst er det å erfare at selv hyggelig sosiale sammenhenger som en tur på restuarant i godt selskap kan gi ettervirkninger med en opplevelse av totalt utmattethet.

Jeg er en del av en utrolig bra guttegjeng. Vi har i flere år dratt på ulike turer både i Norge og utlandet. Som oftest har vi hatt en eller form for opplevelse på disse turene, gjerne av sportslig karakter. Men da vi planla forrige tur forberedte jeg gutta på at jeg nok ikke kom til å delta på alle aktivitetene i løpet av reisen – noe jeg sa i fra om at ikke var noe problem for meg. Jeg greier å kose meg med en avis eller litt TV-titting, ikke noe problem. Men, for de var det ikke så greit. Å dra på tur å ha aktivteter ikke alle kunne delta på var uaktuelt. Nå må jeg ærlig talt innrømme at jeg føler mine begrensninger begrenser andre også. Må det være slik?

Jeg vil så gjerne være den kule kompisen jeg var på mitt friskeste. Men den tiden er forbi og kommer ikke tilbake. Jeg vet at dette fører til at ikke alle vil/gidder å «leke» med meg – og jeg forstår. Jeg liker det ikke. Sånn er livet.

Har du en tidligere kul kompis du har «glemt»? Han vil sikkert leke med deg selv om det ikke er alt han orker.

5 kommentarer

  1. Tilbaketråkk: Nytt mantra | Frisk pust

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s