Helse for enhver (pris)?

I forkant av helgen ble en ny studie fremlagt som fortalt oss at nordmenn vil prioritere helse kroner til «vanlige» sykdommer fremfor dyr behandling av sjeldne sykdommer. Aftenposten har mer om dette, klikk her.

Og hvem er uenig i det? Om vi må prioritere hva hver enkelt helsekrone skal brukes til vil nok de fleste av oss heller at det som det er størst sjanse for at vi «alle» kan bli rammet av faktisk bli behandlet enn at et sjeldent syndrom stikker av med brorparten av kronene.

Men hvem skal bestemme over liv og død? Ja, for det er faktisk det dette er snakk om. Liv og død. Spor av Åshild har skrevet flere viktige tanker om temaet. Klikk inn på bloggen hennes og les hva hun tenker.

Jeg har to tanker om hvordan helsepolitikk kan være på et feilspor allerede i dag. Et feilspor som kan koste samfunnet store penger. Penger de hiver ut vinduet.

  • Kasteball i systemet. For egen del må jeg nå forholde meg til 4 sykehus og fastlegen i tillegg. Heldigvis bor jeg et sted der det ikke er lang reisevei mellom disse sykehusene, men for arbeidsgiveren min, min familie og andre planer jeg selv måtte ha, så er det en kunst å sjonglere disse etatene på en gang. For det er ikke slik at jeg kan få disse sykehusene til å samarbeide enten i forhold til prøvesvar eller tid for når jeg skal sjekkes opp. Så først er det innom for å ta prøver før jeg skal inn til samtale med legen. Og da blir oppdaget at det er mer som skulle vært sjekket og da blir det en ny time for disse undersøkelsene og ny samtale med legen en eller annen gang i fremtiden. Og da er det en ulempe å bo nær sykehuset, for da blir jeg kalt inn på kort tid når de får en ledig time. Det ender med stort fravær, avlyste avtaler, og frustrasjon over at jeg ikke kommer i kontakt med de rette etater når jeg har behov for å bytte time siden de har telefontid mellom klokken 10:30 og halv 11. Kan dette være lønnsomt? Jeg bare spør.
  • Investering i helse er ikke noe som kan summeres innforbi en budsjettperiode. Jeg har som kronisk syk lært at man må drive forebyggende behandling for å ikke få plager i fremtiden, eventuelt skyve disse så langt inn i fremtiden som mulig, er helt nødvendig. Har ikke helsepolitikkere skjønt dette? Ved å tilby mange former for behandling i dag så kan Norge få færre utgifter og større inntekter i fremtiden. Det klassiske eksempelet på dette er en person med nyresvikt. Å gi denne personen dialysebehandling koster samfunnet tett på 1.mill kroner i året. I tillegg er det lite trolig at vedkommende har noe særlig god livskvalitet og har overskudd til å bidra til samfunnet i form av arbeid. Men etter en gjennomført transplantasjon er 2 av 3 nyretransplanterte tilbake i jobb, har betydelig bedret livskvalitet og bruker medisiner som koster en 1/10-del av utgifter knyttet til pasienten tidligere.

Og hva med kostnader knyttet til pasienter som i dag blir omtalt som grønnsaker? Er dette noe vi ikke har råd til?

Jeg ser ikke frem til å overvære den debatten som kommer til å komme opp rundt dette tema i tiden fremover. Ja, vi har et av de dyreste helsevesen i verden. Men har vi råd til å la være? Hva er nok eller for mye behandling? Hvem trekker ut kontakten og slukker lyset for den som har håp om en fremtid?

Helse for enhver og til en pris vi synes det er verdt? Hva med unødvendig behandling? Hvor mange tabletter kunne vi ha unngått om folk hadde noen å snakke med? Mange! Hvor mange flere ville kunne gått i jobb med en tilrettelagt arbeidssituasjon? Mange!

2 kommentarer

  1. Og hvor mange medisiner skrives ikke ut til folk som de aldri bruker? Hvor mange spiser ikke massevis av medisiner grunnet stress og andre typer livsstilssykdommer? Hvor mange må ikke ha medisiner for angst og depresjoner som kanskje skyldes samfunnets stress og press? Det er veldig mange områder som gjelder medikamentkostnader som kan drøftes, og som har med prioriteringer å gjøre. De sjeldne er få og gjør ikke de helt store innhuggene i samfunnskassa, totalt sett. Det blir lettvint å komme med argumentasjonen «vil du ha 10 friske eller 4», slik undersøkelsen legger opp til. Eller iallefall slik den presenteres i avisa.

    Hadde vært spennende om vi kunne fått en bloggdiskusjon på dette temaet.

    Åshild

  2. Det er jeg enig med deg i Åshild. Tror det er mange som har en eller annen mening om dette. For det vil jo angå oss alle på en eller annen måte i fremtiden, enten p.g.a egen helse eller helsen til en eller flere vi er glad i.
    Uansett regner jeg med at dette er et tema vi vil møte oftere og oftere i tiden som kommer som følge av økte utgifter og stagnasjon i inntekter for staten.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s