Å fortelle om meg selv

I jobben min holder jeg ganske mange foredrag i løpet av et år. I disse pleier jeg ofte å gi organdonasjon et ansikt ved å fortelle noe om min egen historie. Mitt inntrykk er at dette er med på å skape et visst engasjement.

Hvert tredje år arrangerer NSCF (Norsk Senter for Cystisk Fibrose) et 2 dagers tverrfaglig seminar for helsepersonell tilknyttet cf-behandling på en eller annen måte (rapport fra dag 1 og dag 2). De to siste dagene har leger, sykepleiere, fysioterapeuter, helsesøstre, bioingeniører, apotekansatte og sosionomer fra Varanger i nord til Arendal i sør vært samlet på Ingeniørenes hus i Oslo.

Foto: Sharon Gibsztein

Det siste innlegget på dette seminaret ble jeg spurt om jeg kunne tenke meg å holde, under tittelen «Egne erfaringer» (om cf og transplantasjon). Innenfor cf har jeg snart 40 år fartstid og som transplantert nærmer jeg meg det magiske 5 året. Magisk i den forstand at mange sier at dersom du greier deg gjennom disse så ser fremtiden lys ut.

Foto: Sharon Gibsztein

Jeg snakket for forsamlingen, på ca 70 personer, om barndom, ungdom, skole og sykdom. Det å bli verre og måtte redusere stilling på jobben før kroppen sa i fra og ba meg legge inn årene. Pause! Så håp tent med mulighet for en lungetransplantasjon og livet jeg har fått etterpå med nyvunnet frihet, oppturer, nedturer og nye oppturer. Immundempende medisiner og tanker om fremtiden.

Slike foredrag får meg til å tenke gjennom hvordan livet faktisk har blitt i forhold til hvordan det kunne vært. Jeg er veldig glad i livet og nyter stunden akkurat her og nå. Men må jo innrømme at jeg også lar meg drive av samfunnets jag og mas og mister til tider perspektivet.

Nå skal jeg bare slappe av. Hilde og jeg tar oss en «Hotelweekend» og stikker bort et par dager. Det er bare herlig å ta seg en pause og slippe kontakten med omverden for en liten stund.

4 kommentarer

  1. Du var veldig flink:) Det spesielle med tverrfaglige kurs er at det alltid er noen som blir forelest utenom sitt fagfelt. Som fysioterapeut er jeg ikke superinteressert i mikrobiologi, lever og tarmer. Joda, det er nyttig nok å få med seg, men ja, du skjønner. Flere ganger kikket jeg meg rundt under de forskjellige forelesningene, og man kunne nesten se hvem som hadde forelesning om «sitt arbeidsfelt». Noen satt kjempeinteresserte og lyttende, mens andre satt litt fraværende og hadde tanker som vandret litt andre steder… Da jeg kikket meg rundt mens du pratet, var det ikke en person som kludret på papiret, sendte en sms under bordet, smugkikket på klokken eller kikket fraværende forann seg. Alle fulgte nøye med. Du fikk alles oppmerksomhet:) Håper du har en strålende helg:)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s